tirsdag 6. desember 2016
En foreløpig logg, venter på svar fra 10 åring
Intervju av to gutter, alder 10 og 14 år
Spørsmål jeg stilte:
Hvilke fritidsaktiviteter deltar dere på?
14: Håndball og piano
10:
Hvor mange dager/ timer pr. uke?
14: Håndball 5 timer i uka, Piano 20 min i uka
10:
Om datavaner, hvilke verktøy/plattform bruker dere?
14: Jeg spiller på Xbox-One (konsoll)
10:
Hvor mye tid går med til denne aktiviteten pr. dag?
14: 1,5-2 timer pr dag
10:
Hva er det kjekkest å bruke?
14: Xboks-One koblet opp til TV
10:
Hvorfor?
14: Der kan jeg spille on-line med venner, og man kan snakke sammen mens vi spiller sammen.
10:
Data i skoletiden
Bruker dere data på skolen?
14: Ja, vi bruker det i alle fag, og på prosjekter og mange prøver.
10:
I hvilke fag?
14: Alle
10:
Hvordan foregår det?
14: Vi kan enten få opp en data tralle i klasserommet, eller gå på et av de 3 datarommene vi har på skolen.
10:
Skulle dere ønske at dere brukte mer data i skolen?
14: Jeg synes at vi bruker data akkurat nok, ikke for mye, ikke for lite.
10:
Er det diskusjon om databruk i timene?
14: Nei, vi diskuterer aldri dette temaet.
10:
Disse spørsmålene sendte jeg pr. mail, for de å svare på. Jeg har ytterligere tanker og svar rundt dette som jeg vil bruke i oppgaven.
Det som slår meg med 14. åringens svar er at skolen bruker data mye mer enn jeg trodde. Dette etter å ha lest en artikkel i Stavanger Aftenblad, under fanen PolitikkFramtid, "Sandnes elever i den digitale bakevja" av Knut Reier Indrebø den 5.10.2016. kl 12.34. Der tar han opp Sandnes politikernes bevilling til data i skolene i Sandnes.
Ellers synes jeg han har en travel fritid med mange timer i uken på håndball trening, og mange timer med Xbox spill. Det er rart at han sier de ikke diskuterer databruk. Kanskje jeg har formulert meg for lite konkret.
lørdag 24. september 2016
Etnografisk metode
Denne uken vil eg seie litt om kva Barton, Geertz og Arne Olav Nygard ved "Perforating School" legg i omgrepet etnografisk metode. Det er på eit vis det den same som antropologane gjer. Dei går inn i eit samfunn og forskar på det dei vil vite noko om. Ved den etnografiske metoden i literacy forsker ein på, og undersøker tale- og skrift vanar til eit bestemt utval mennesker.
Eg byrjer med "doing ethnography" og "adopting an ethnographic perspective". Det er forskarene Green and Bloom som har kome fram med omgrepet "doing ethnorapy", da går forskaren(e) inn i eit miljø i ein lengre periode (mnd/år) for å undersøkje korleis dei brukar literacy i dagleglivet. Dei ser på kommunikasjonen familiemedlemmene imellom, og andre, kva som blir skrive og kva som blir sagt. Kort sagt ein temmeleg grundig gransking. "adopting an ethnograpic perspective" er på samme vis, berre ikkje over fullt så lang tid.
Barton utvidar omgrepet "doing ethnograpy", der tek han studieobjekta inn i forskinga. Dei får vere med, å komme med sine synspunkt og refleksjonar undervegs i forskinga. Dei er ikkje berre forskingsobjektar. Han kaller metoden for "Refleksiv metode".
Ein annan forskar, Geertz, forklarer det han kaller "Thick descriptions" for å "komme- bak- kamera" verknad. Kort sagt kan det i tillegg til kva ein seier og skriv vere mange andre måtar å formidle eit synspunkt eller ei meining på. Han bruker døme med forskjellige tolkingar av det å blunke, og ein historie om ein marokkaner, ein franskmann og ein X. Fordi dei ikkje hadde same kulturbakgrunn oppstod det misforståingar.
Eg byrjer med "doing ethnography" og "adopting an ethnographic perspective". Det er forskarene Green and Bloom som har kome fram med omgrepet "doing ethnorapy", da går forskaren(e) inn i eit miljø i ein lengre periode (mnd/år) for å undersøkje korleis dei brukar literacy i dagleglivet. Dei ser på kommunikasjonen familiemedlemmene imellom, og andre, kva som blir skrive og kva som blir sagt. Kort sagt ein temmeleg grundig gransking. "adopting an ethnograpic perspective" er på samme vis, berre ikkje over fullt så lang tid.
Barton utvidar omgrepet "doing ethnograpy", der tek han studieobjekta inn i forskinga. Dei får vere med, å komme med sine synspunkt og refleksjonar undervegs i forskinga. Dei er ikkje berre forskingsobjektar. Han kaller metoden for "Refleksiv metode".
Ein annan forskar, Geertz, forklarer det han kaller "Thick descriptions" for å "komme- bak- kamera" verknad. Kort sagt kan det i tillegg til kva ein seier og skriv vere mange andre måtar å formidle eit synspunkt eller ei meining på. Han bruker døme med forskjellige tolkingar av det å blunke, og ein historie om ein marokkaner, ein franskmann og ein X. Fordi dei ikkje hadde same kulturbakgrunn oppstod det misforståingar.
onsdag 14. september 2016
Literacy og makt
"Tale er sølv og taushet er gull" er det sant?
Retorikk professor Cheryl Glenn seier i Forskning.no 25.12.2009 kl. 05.00 at "Tausheten til underordnede grupper, som kvinner, urbefolkning eller fattige, blir gjerne naturalisert. Men disse menneskene er ikke tause fordi de ikke har noe å si, men fordi de blir gjort tause. De mangler en offentlig stemme og et rom å tale i, sier professoren.".
Ein ser at nokre elevar kjem ut av skolen utan å ha den kompetansen som trengs for å fungere godt i samfunnet. Denne kompetansen ønska OECD at skoleverket burde arbeide med gjennom prosjektet DeSeCo (Definition and Selection of Competencies), noe Noreg har kalla kunnskapsløftet, som har som mål å auke produktivitet og konkurranseevne. Difor må lese og skrive kompetansen bli betre.
Eit anna ord for denne kompetansen kallast literacy, det er eit omgrep som kan forklarast som skriftkunne, lesekunne, eller meir forståeleg; tilgangskompetanse. Om ein har gode lese og skrive ferdigheiter frå tidleg alder, får ein eit godt grunnlag til å løyse dei meir vanskelege oppgavene oppover i livet, viser det seg. Verda har rykka nærare og elevane har heilt nye utfordringer å løyse enn tidlegare, dei treng å vere kreative og ta i bruk nye medie-formar og hjelpemiddel.
Når det kjem til literacy og makt er det er ein fordel å sjå og å forstå regel-regimet som vi omgir oss med. Frå de nære ting, som reglane i heimen og ordensreglar på skolen - til dei store avgjerda i samfunnet som påverke oss alle. Me ønsker at vårt demokratiet skal halde fram. Politiske partier og andre som vil ha noe å sei, sloss for si sak, og argumenta kan vere vanskelege å skjøne, difor treng me tekstforståing for å kome til bunns (om det går!) i argumenta deira.
Retorikk professor Cheryl Glenn seier i Forskning.no 25.12.2009 kl. 05.00 at "Tausheten til underordnede grupper, som kvinner, urbefolkning eller fattige, blir gjerne naturalisert. Men disse menneskene er ikke tause fordi de ikke har noe å si, men fordi de blir gjort tause. De mangler en offentlig stemme og et rom å tale i, sier professoren.".
Ein ser at nokre elevar kjem ut av skolen utan å ha den kompetansen som trengs for å fungere godt i samfunnet. Denne kompetansen ønska OECD at skoleverket burde arbeide med gjennom prosjektet DeSeCo (Definition and Selection of Competencies), noe Noreg har kalla kunnskapsløftet, som har som mål å auke produktivitet og konkurranseevne. Difor må lese og skrive kompetansen bli betre.
Eit anna ord for denne kompetansen kallast literacy, det er eit omgrep som kan forklarast som skriftkunne, lesekunne, eller meir forståeleg; tilgangskompetanse. Om ein har gode lese og skrive ferdigheiter frå tidleg alder, får ein eit godt grunnlag til å løyse dei meir vanskelege oppgavene oppover i livet, viser det seg. Verda har rykka nærare og elevane har heilt nye utfordringer å løyse enn tidlegare, dei treng å vere kreative og ta i bruk nye medie-formar og hjelpemiddel.
Når det kjem til literacy og makt er det er ein fordel å sjå og å forstå regel-regimet som vi omgir oss med. Frå de nære ting, som reglane i heimen og ordensreglar på skolen - til dei store avgjerda i samfunnet som påverke oss alle. Me ønsker at vårt demokratiet skal halde fram. Politiske partier og andre som vil ha noe å sei, sloss for si sak, og argumenta kan vere vanskelege å skjøne, difor treng me tekstforståing for å kome til bunns (om det går!) i argumenta deira.
fredag 26. august 2016
Litt om meg
Hei
Jeg er Liv-Anne L. Gjesteland, førstegangs blogger.
Her er noe av det jeg har gjort, og hva jeg tenker om lese-vitenskap studiet.
Våren 2016 gjorde jeg meg ferdig med en bachelor i nordisk der jeg hadde engelsk som breddefag. Å studere nordisk litteratur gav mersmak, derfor har jeg nå kastet meg på master i lese-vitenskap. Tidligere har jeg erfaring fra bank, og i den forbindelse tok jeg et år på BI der jeg fikk tittelen bedriftsøkonom.
I ca 30 år har mannen min og meg vært selvstendig næringsdrivende i et franchise-foretak hvor vi selv har vært aktive i en av restaurantene (Mandal). På grunn av omstillinger, som det så fint heter, er jeg nå ute av daglig drift. Aldri så galt at det ikke er godt for noe! Dette gav meg en mulighet til å bli student i et emne som interesserer meg.
Å gå inn i fortellinger og å lære av andres levemåter og andres erfaringer synes jeg er verdifullt. Emner som interesserer meg i masterstudiet er mange, f.eks lesingens betydning, eller hvilke muligheter det gir oss å ha tilgang på å lese og å skrive. Argumentasjons analyse, da tenker jeg f.eks på hvordan vinnes en diskusjon. I de siste årene har en rekke nye muligheter til å informere seg kommet til. Hvordan vi skal forholde oss i dette landskapet, og hvordan det kan anvendes mest mulig fruktbart, kan være spennende forskning. Ja det er mange temaer å ta tak i, men hvilket jeg skal velge, har jeg ennå ikke klart for meg.
Jeg er Liv-Anne L. Gjesteland, førstegangs blogger.
Her er noe av det jeg har gjort, og hva jeg tenker om lese-vitenskap studiet.
Våren 2016 gjorde jeg meg ferdig med en bachelor i nordisk der jeg hadde engelsk som breddefag. Å studere nordisk litteratur gav mersmak, derfor har jeg nå kastet meg på master i lese-vitenskap. Tidligere har jeg erfaring fra bank, og i den forbindelse tok jeg et år på BI der jeg fikk tittelen bedriftsøkonom.
I ca 30 år har mannen min og meg vært selvstendig næringsdrivende i et franchise-foretak hvor vi selv har vært aktive i en av restaurantene (Mandal). På grunn av omstillinger, som det så fint heter, er jeg nå ute av daglig drift. Aldri så galt at det ikke er godt for noe! Dette gav meg en mulighet til å bli student i et emne som interesserer meg.
Å gå inn i fortellinger og å lære av andres levemåter og andres erfaringer synes jeg er verdifullt. Emner som interesserer meg i masterstudiet er mange, f.eks lesingens betydning, eller hvilke muligheter det gir oss å ha tilgang på å lese og å skrive. Argumentasjons analyse, da tenker jeg f.eks på hvordan vinnes en diskusjon. I de siste årene har en rekke nye muligheter til å informere seg kommet til. Hvordan vi skal forholde oss i dette landskapet, og hvordan det kan anvendes mest mulig fruktbart, kan være spennende forskning. Ja det er mange temaer å ta tak i, men hvilket jeg skal velge, har jeg ennå ikke klart for meg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)